Jeg gikk en tur på stien. Og hvilken sti! Med glitrende sjø og brusende bølger på den ene siden, og kaktus, palmer og furuskog på den andre. Helt sør-øst i Frankrike, ti minutter med buss fra Nice i retning prins Albert, ligger Saint-Jean-Cap-Ferrat, en søvnig halvøy full av spennende hemmeligheter.
Hvis du mot all formodning en dag skulle befinne deg i Nice, slik jeg nettopp gjorde noen solfylte vårdager i mars. Hvis du har vært der mange ganger før, og er mer nysgjerrig på byens omkringliggende herligheter. Hvis du ikke har noe i mot en moderat utfordrende vandretur i spektakulære omgivelser. Det er da du skal du finne frem til buss nummer 81 rett ved det moderne museet midt i Nice, hoppe på – og la deg frakte rundt Cap de Nice, gjennom Villefranche, nedom Beaulieu og ned til havnen i Saint-Jean-Cap-Ferrat.
Begynn med å skaffe deg et kart hos de hyggelige damene på turistkontoret (rett over veien fra bussholdeplassen). God tur, ønsker de, og lurer på hvor vi kommer fra. «Norvège. 2.» noteres for hånd på en liste på veggen. Sesongen har ikke begynt ennå og listen er nesten tom.
Gå innom et av byens to bakerier og kjøp med deg vann og to stykker av den lokale spesialiteten pissaladiere (løkterte med ansjos og oliven) som niste. Følg skiltene mot fyret. Først skal du noen minutter gjennom stille gater med hus som har navn som Villa Philippia, Soleiado og Mas Mimosa, og tilhørende hager fulle av bugnende appelsintrær og vårlig blomstrende middelhavsflora.
Det tar ikke lang tid før du er inne på stien som skal ta deg rundt øya. Og får du ikke lyst til å gå tur når du ser bildet over, er ikke dette reisetipset noe for deg!
Turen tar halvannen til to timer (ca. 10 km), alt etter tempo og hvor lange pauser du tar i solen! Underveis er det nok å se på: Fyret som Napoleon III fikk bygget i 1862, utsikten mot Eze og Monaco først, og senere mot Antibes og Villefranche.
-Bonjour, hilser alle vi møter på vår vei rundt halvøya. Det er som om vi har en hemmelighet sammen. At det bare er vi som vet om denne billedvakre vandrestien. For vi møter ikke mange. En og annen fastboende med hund. Noen eldre damer med ryggsekk og gåstaver. Et par joggere, som stryker forbi i fint driv.
Is og snø i Oslo den ene dagen. Vil og intenst duftende fresia og 18 grader i Saint-Jean-Cap-Ferrat den andre. Til å holde ut.
Stien ender på en av stedets fineste strender, Plage de Passable. Den er øde og avventende, bortsett fra en gjeng lokale, velvoksne damer som har stablet seg avkledd opp i solveggen. De vet at det bare er snakk om uker før turistsesongen for alvor er i gang, og de ikke lenger har stedet for seg selv.
Få minutter unna, på en høyde midt på den smaleste delen av halvøya, ligger baronesse Béatrice Ephrussi de Rothschilds rosa og fantastiske bløtekakepalass, bygget mellom 1907 og 1912. Et obligatorisk sted å besøke, hvis du er i nærheten.
Baronessen var en samler, noe som raskt avsløres hvis du tar en titt inne i huset hennes. Ikke bare er det fylt med flere hundre år gammel porselen, antikke møbler, kunst og tekstiler, men det er også omringet av et imponerende parkanlegg. Så spesiell er eiendommen, at myndighetene har kategorisert det som «Jardin remarquable» – en grønn hedersbevisning.
Parkanlegget rundt belle epoque-villaen er delt inn i ni ulike hager, som den japanske, provencalske og spanske hagen, og stein- og rosehagen. Gå ikke glipp av fontenen som danser til musikk hvert 20. minutt!
Spis sen lunsj, eller fall for en kakefristelse i palassets kuppelhvelvede restaurant, før kursen igjen settes mot bussholdeplassen. La inntrykkene fra vandreturen synke inn. Utenfor smelter hav og himmel sammen i finstemte blå nyanser. Rivieraen forebereder seg på en ny kveld. Det gjør vi og. På tide å pønske ut middagsplaner!