-Velkommen, ønsker Brit Skurdal Braastad, og leder an opp trappen til ballsalen. Vi er på Simenstad gård i Ringsaker kommune, og stiller vi skarpt, kan vi se det glitre i Mjøsa noen kilometer nedenfor. Bygningsmassen er fra slutten av 1700-tallet, og ballsalen er gårdens største og flottest dekorerte rom. I januar arrangerer Brit nyttårsball her, en tradisjon som lenge sto sterkt på storgårdene på Hedmarken. Levende musikk, polonese og herskapelig stemning er stikkord for det staselige arrangementet.
I storstua i første etasje kan opp til 40 mennesker nyte kaffe og søtsaker, komfortabelt plassert i Biedermeyer-møbler. Er de ekstra heldige, får de med seg litt musikalsk underholdning ved flygelet. Veggene er originale, med dekorasjonsmaling fra 1790.
Og du skal ikke ha vært lenge på Simenstad før du forstår at stedet lever. Gården har vært eid av samme slekt siden 1775, og Brits mann Gisle er 7. slektsledd. Gisle produserer kjøtt og korn på gården, men i dag er vi her for å høre om kulturhistorikeren Brits fargerike binæring. Hun har nemlig bakgrunn som både journalist og leder for det første Prøysenhuset, og vier nå tiden fullt og helt til kulturformidling på hjemgården. På Simenstad står nemlig historie og tradisjoner i høysetet gjennom et bredt tilbud av opplevelser og arrangementer året igjennom. Førjulsukene er ekstra travle, med både åpen gård på adventssøndagene, julemarked, julebord og lutefiskkvelder. Vil du, er det ingenting i veien for å spise et herremåltid inne på selve gardskjøkkenet. Og ønsker du deg et velsmakende minne, kan du kjøpe med deg alt fra sylte, flatbrød og vørtekake, til urtesalt, syltetøy og chutney laget av ekstremt stuttreiste råvarer.
I hovedhusets andre etasje ligger ballsalen, der store arrangementer går av stabelen. I gangen utenfor salen henger noen av familiens bunader. Nederst, den gule, hånddekorerte ballsalen.
Denne vinterformiddagen står det gyldne glass med dampende, hjemmelaget bisp på bordet i ballsalen. En varmende velkomsthilsen til gjestene som har kommet med tog og bil fra Oslo. Bisp er en drikk med lange tradisjoner flere steder i Norge, men kanskje spesielt på storgårdene på Hedmarken. Den kan med sine julekrydder minne litt om gløgg, men har i tillegg sitrussaft og skall som viktige ingredienser. Britt lager bisp av saftede vinterepler fra hagen utenfor. I eplesaften tilsetter hun kanelstang, stjerneanis, vaniljefrø og sitronskall og -saft. Ved siden av den krydrede drikken serveres vørterkake med julekrydder og honningkake bakt etter en oppskrift som har røtter tilbake til middelalderen, med revet ingefær som hemmelig ingrediens.
Etter å ha fått i oss varmen, et glass bisp og en kakebit eller tre, bærer det ned på gårdens storkjøkken. Det er nemlig tid for middelalderlunsj! Med Brits interesse for historie er det naturlig for henne å tilby mat fra forskjellige epoker. Med pilegrimsruten til Nidaros gående rett nedenfor gården, og stor interesse for Sigrid Undsets forfatterskap, ga det seg selv at middelaldermat ble et av satsningsområdene.
– Det er moro å kunne servere noe som Kristin Lavransdatter og med-pilegrimene hennes ville spist, synes Brit.
Hun er også opptatt av å følge årstidene.
– Vær- og naturforholdene stilte krav til gardkjerringa. Hun måtte være flink til å ta vare på sommerens grøde så de hadde mat resten av året også. Salting, sylting, surning, hermetisering, fermentering, tørking og røking var noen av konserveringsmetodene som ble brukt før fryserens tidsalder. Metodene førte også til utvikling av nye smaker i produktet etter som det ble lagret, forteller Brit, som synes det er viktig å ta vare på både de tradisjonsrike smakene og det gamle håndverket.
– Alle garder hadde stabbur, et eget lite hus designet for luftig og tørr lagring av mjøl, flatbrød og salta og tørka kjøtt. Rotfruktene ble lagret i jordkjellere der temperatur og fuktighet var riktig. Frukt og bær ble hermetisert og lagt på glass og i krukker som ble satt i kjellere under husene, sier Brit, og tar en runde med oss omkring maten hun har gjort klar på kjøkkenet.
-Hva slags fisk tror dere dette er, sier hun, og peker på en fjøl. Det viser seg å være varmrøkt sik, som ligger side om side med alt fra sylte og langtidsstekt svinekam, til mjølkegrynssuppe og byggryn med persille. Rugbrød, flatbrød, beter i form, geitost og dadler, ferskost med karve. Smakopplevelsene står i kø.
BRITS ANISSENNEP
60 g gule sennepskorn
1 dl honning
1 ts støtt anis
1 ts støtt kanel
1 ss hvitvinseddik
- Støtt sennepskorn i en morter (eller bruk en blender)
- Rør inn de andre ingrediensene.
Vakker, original dekorasjonsmaling i stasstuer og saler, møbler som har fulgt gården gjennom tidene, og karakteristiske vedovner og ildsteder gjør Simenstad til et eldorado for kulturinteresserte. Og cognac-interesserte…
Reiser du til Simenstad på sommeren kan du oppleve hageanlegget i full blomst. I den «romantiske bondehagen» kan du besøke syrinlysthuset og det sekskantede lysthuset i sveitserstil, og rusle rundt i den terrasserte hagen med ulike rom fulle av blomster, frukt, bær og urter. Det er ikke for ingenting at Brit blir kalt for «rabarbradronningen», med sine 25 ulike sorter rabarbra, som vokser langs åkerkanten på gården. Les mer om alle aktivitetene på Simenstad her. Finn ut mer om andre severdigheter rundt Mjøsa her.
Har du lyst til å lage Brits mettende og varmende mjølkegryns-suppe? Her får du oppskriften.
MJØLKEGRYNSSUPPE SOM PÅ SIMENSTAD
-Lag gjerne dobbelt porsjon for suppa blir bare bedre av å bli varmet opp igjen. Når du varmer den på nytt, må du kanskje spe ut med mer mjølk, tipser Brit.
(6 porsjoner)
1 l mjølk
1 dl byggryn
½ ts salt
1-2 ss sukker
- Legg i bløt byggryn på vanlig måte. Natta over, eller i noen timer.
- Slå av bløtevannet og kok byggryna. Ikke for lenge. Pass på at det er igjen tyggemotstand.
- Ha så i noe av mjølka og kok til det blir nesten tørt. Spe ut med resten av mjølka.
- La suppa koke til den har jevnet seg. Suppa blir god av å småkoke ei stund. Server med sukker og kanel.